Man drømmer om å finne olje og mer fisk, samtidig som danske skattebetalere skal forsyne statskassen med nesten en milliard kroner i året.

Hvor mye skal danske skattebetalere betale for å holde Færøyene flytende økonomisk?

Den 18. juni skal både dansker, grønlendere og færøyinger til valgurnene for å velge representanter til Folketinget. Mens danskene velger 175 mandater, skal færøyingene velge to, og det samme skal grønlenderne.

De fire nordatlantiske mandatene har stort sett ikke noen innflytelse på dansk politikk, men de 175 danske mandatene har stor innvirkning på hvordan det grønlandske og det færøyske statsbudsjettet blir seende ut. Årlig overfører Danmark mellom fire og fem milliarder danske kroner til Grønland og Færøyene. Av disse sprøytes mellom 600 og 700 millioner danske kroner inn i den færøyske økonomien.

Skal legge til at det hender at et eller flere av de nordatlantiske mandatene kan bli avgjørende i avstemninger i Folketinget, men stort sett gjør de ikke det. Noen av disse fire har tradisjon for å avlevere sin stemme til partiledelsen i et dansk parti, og siden er det den partigruppen som avgjør hvordan stemmen brukes.

Men nettopp spørsmålet om denne overførselen fra Danmark til Færøyene er kjernen i all politisk debatt på Færøyene. Sittende borgerlige landsstyre, som ledes av Kaj Leo Holm Johannesen, ønsker at danskene skal betale mer til Færøyene. Dette kravet har de fått støtte fra Fólkaflokkurin og det kristelige partiet Midflokkurin. De to sistnevnte er på papiret for at Færøyene skal bli mer selvstendig fra Danmark, både økonomisk og politisk. Begrunnelsen Johannesen bruker er at siden vi tilhører samme rike, da er det en selvfølge an man deler på utgiftene. Foreløpig har man likevel ikke sagt noe om når færøyske skatteborgere skal betale en del av sin skatteregning til det danske og grønlandske statsbudsjettet.

Folketingsvalget er et spørsmål om man kommer til å sende to representanter som vil knytte Færøyene tettere til Danmark, og kanskje mer overraskende også tettere til EU, selv om flertallet på Færøyene, og ikke minst partiene, er imot EU-medlemskap. Samtidig kjemper selvstendighetsfløyen for å få det ene mandatet, som skal jobbe for å begrense en økende politisk og økonomisk avhengighet av det som bestemmes i København og Brussel.

At de to som i dag sitter i Folketinget, Sjúrdur Skaale for sosialdemokratene og Edmund Joensen for Sambandspartiet, jobber intens for å knytte Færøyene tettere til Danmark og EU, kan virke noe bakoverstreversk, når en ser på eksporttallene. Danmark og EU får mindre og mindre betydning for færøysk eksport. Samhandelen med Norge, Russland, Kina og USA er i vekst, mens eksporten til Danmark har falt drastisk, og eksporten til EU står om ikke stille, så er veksten langt fra den ekstreme veksten vi har sett til spesielt Russland, men også Kina og USA.

På Færøyene er Folketingsvalget ikke like viktig som det valget som skal komme senere i år, når man skal velge nytt lokalt ting, lagtinget. Dette valget skal gjennomføres senest 29. oktober.

Folketingsvalget er startskuddet til en intensivering av det som senere blir lagtingsvalget. For observatørene er det tydelig at man har hatt valgfeber i de politiske partiene i lang tid. Landstyrekoalisjonen spriker i alle retninger i en rekke sentrale saker som de har lovt å gjennomføre i denne valgperioden. Flere av disse, blant annet en fiskerireform, blir ikke gjennomført. Passende nok gir landsstyrekoalisjonen, som har rent flertall i lagtinget, opposisjonen skylden for at man ikke blir enige om fiskerireformen. Et trekk som tydelig bærer preg av at man har gått inn i valgkampen, og ikke evner å fokusere på de sakene man skulle gjennomføre.

Det som flere peker på, er at mens deler av fiskerisektoren går så det suser, så ønsker man fremdeles å få penger fra Danmark, og minst et av partiene mener at Danmark skal til å betale enda mer enn i dag.

Danske Information har en interessant reportasje fra Færøyene om skillelinjene i færøysk politikk. Den kanskje mest interessante observasjonen er den som Beate Samuelsen, tidligere redaktør for Dimmalætting, som tidligere var et talerør for de som ønsker tett tilknytning til Danmark, sier. Hun påpeker at «Samlet set er det måske blevet lidt gammeldags at være for Rigsfællesskabet. Man ser det på de sociale medier. Folk med mine holdninger bliver med det samme bombet ned.»

Edmund Joensen, som er tidligere regjeringssjef, lagmann, på Færøyene, og som i dag representerer Sambandspartiet i Folketinget sier det slik til Information: «Der er for både Færøerne, Danmark og Grønland langt flere fordele end ulemper ved Rigsfællesskabet. Færingerne har – i godt samarbejde inden for Rigsfællesskabet – udbygget og udviklet Færøerne erhvervsmæssigt, uddannelsesmæssigt, kulturelt og på andre måder. Fællesskabet bidrager også til at sikre økonomisk stabilitet og velfærd på Færøerne. Hertil kommer, at der bor rigtig mange, veluddannede, færinger i Danmark, og at vi historisk har stærke bånd landene imellem.»

Høgni Hoydal, leder for selvstendighetspartiet Tjódveldi, er uenig med Edmund Joensen, og de som vil ha flere penger fra Danmark. Til Information sier han: «Vi står over for en næsten umulig opgave. Vores politiske modstandere går til valg på at tilbyde flere penge – vel og mærke fra den danske statskasse. Det var det, den nuværende lagtingsmand vandt på ved seneste valg. Vi går omvendt til valg på, at vi skal nedtrappe blokstøtten, så vi kan opbygge vores eget system og skabe flere indtægter ved hjælp af egne ressourcer. Det er, som om den ene taler om Månen, mens den anden taler om Mars.»

I den politiske debatten på Færøyene påpekes det konsekvent av de som ønsker å beholde den økonomiske støtten fra Danmark, at uten den vil de gamle lide, de som sliter økonomisk får ikke hjelp og sykehusene må spare. Samtidig er det vanskelig å få til en debatt om en ny fordeling av overskuddet av fellesskapets ressurser som man i dag – i privat regi – tjener milliarder på.

Les hele reportasjen i Informasjon

En kommentar om “Hvor mye skal danske skattebetalere betale for å holde Færøyene flytende økonomisk?

  1. Reblogged this on iSKAFONO and commented:

    De fire nordatlantiske mandatene har stort sett ikke noen innflytelse på dansk politikk, men de 175 danske mandatene har stor innvirkning på hvordan det grønlandske og det færøyske statsbudsjettet blir seende ut.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s